Solen stiger sakte opp over Dyna Fyr. Varme stråler smelter glitrende frost og en skarv letter fra bryggekanten idét skrittene mine høres i det knasende løvet. Bladverk i blodrødt, oker og dyp fersken pryder veien ned til havet ~ omkranset med iskrystaller av Nattens Dronning.. Til og med ryllik og tistel er pyntet til feiring av morgentimene..

Høst beveges over i vinter og jeg kjenner et gjennomgripende ønske om å lette med trekkfuglene.. Åpne vingene mine og sette kursen mot varmere male:strøk. I år skyllet tusenvis av lomvier opp på strendene langs Oslofjorden. I mangel på mat; en desperat kamp for å overleve ~ på grunn av menneskets overfiske og andre økologiske faktorer.. På land er de hjelpeløse, og de er helt avhengig av vann for å komme seg på vingene.. Sorgen skyller over sinnet og løses rolig opp i bruset av Nesoddbåtens hekkbølger..

I dag sender jeg en bønn til alle fuglene som dør før de når varmere strender og kjenner på takknemlighet for tilgang til dyp næring.. Takknemlighet for næringen i planteriket og Johannesturten som hvisket at det ville bli en mørk vinter i år.. Jeg er takknemlig for næringen i relasjonene mine og sirklene av kvinner som vokser seg dypere og mer intime. Takknemlig for å få overvintre i Norge og få vandre på høstens regnbuebro og inn i vinterens lysrike..

Å få følge solens bue over ~ og under den nordlige halvkule med et fast blikk på Nordstjernen. Takknemlig for en stadig dypere evne til å åpne for hvile og ro på reisen innover.. Å lande ~ ikke på fjerne kyster, men i meg selv.. For alle bålene som skal tennes i hjerteriket. For det aller, aller næreste ~ og trygge reder. Takknemlig for drømmelandskapet, sagaenes tid og forfedres melodier.. Og for alle verdens lomvier.

Takk.